Høst 1985, pause 1996-2006, begynte igjen i februar 2006
Første gang var det av ren nysgjerrighet som tenåring. Det virket tøft og
spennende, og jeg hadde sikkert sett alt for mange dårlige videofilmer. Det
ble mange år med litt ujevn og periodevis lite trening, men nok til at jeg
kom meg gjennom kyu-gradene. I 1996 stoppet det hele opp, uten at jeg helt
vet hvorfor. I vinter flyttet jeg tilbake til Trondheim etter 8 år i
Stavanger, og følte at det var på høy tid å komme i gang igjen. Denne gangen
er motivasjonen mer målrettet og gleden ved å trene er også langt større.
Akkurat nå henger shodan høyt på lista. Alle vil vel gjerne nå dit en gang?
Men, det er også viktig å se for seg et liv etter gradering (samme hva
utfallet blir!), og beltefarge er ikke det eneste målet. Noe av det
viktigste er faktisk å føle seg bra. Er jeg sliten og stressa er det helt
topp å skru av verden og trene. Det er god medisin både fysisk og psykisk.
Det hadde vært fint å bli kvitt søylene i dojoen. Jeg ville også likt hvis
flere kom på kata-treningene hver fredag.
Jeg er medlem av 3T, men rekker ikke å bruke medlemskapet mitt så ofte.
Ellers løper jeg gjerne en tur, og liker generelt å være ute – hele året.
Med eller uten ski/snowboard, ryggsekk eller fiskestang. Naturopplevelser og
frisk luft er aldri undervurdert.
Jeg er glad i bøker og film, kjører MC, liker å reise og gjøre ting sammen med kona, Anne, som er nybegynner i klubben nå i høst.
